|
|
Heldigvis er også innlandet proppfullt av folk som forstår hvorfor det er viktig å si nei til vikarbyrådirektivet. Fagforeningsfolk, partifolk, nei til EU-folk og mange andre.
Heldigvis har vi LO GLTE som tar opp hansken når det trengs, og blir hovedarrangør for punktmarkeringa 18. januar kl. 18 ved arbeidermonumentet på Gamletorvet. Markeringa blir under parolen
“Ja til faste ansetteler – nei til vikarbyrådirektivet”.
Heldigvis er SV klare i sitt standpunkt når det gjelder dette direktivet også. Vi krever klart og tydelig veto! Nå må de andre partiene forstå hva dette dreier seg om. APs stortingsgruppe må få forklart at en innføring av vikarbyrådirektivet vil bli det største tilbakesteget for arbeidslivet i nyere tid. For nå ligger nøkkelen hos nettopp AP…Det er grunn til å minne om fjellvettreglene og “det er ingen skam å snu”.
Heldigvis har jeg mulighet til å heve min fakkel onsdag kl 18, og si klart nei. Har du samme mulighet bør du benytte deg av den!
Man skulle tro at strikkeskade er slitne fingre eller vondt i hånda etter å ha dratt av usedvanlig sterkt garn, men nei – det kan bli verre enn som så…
For dersom strikketøyet med pinnenr 2 ligger på gulvet, og dersom planen er å løfte foten for å gå over strikketøyet så kan det gå veldig galt. Spesielt dersom man ikke løfter foten høyt nok, men fortsatt beveger foten like raskt “over” strikkepinnene, kan man risikere å få en strikkepinne i foten…
Jeg kan forsikre at det gjør vondt, man banner, blør, får tårer i øynene og banner litt mer før man blir bekymret over om økninga av masker på forrige omgang ble ødelagt. Deretter løfter man opp foten som strikketøyet nå henger fast i, og tar ut pinnen uten at strikkinga lider noen nød.
Dagen etter (aka i dag) er “hullet” etter strikkepinnen hovent, rødt og vondt. De fleste ulykker skjer i hjemmet, men hvor mange prosent som er strikkeulykker det er jeg usikker på…
I mange, mange, mange timer har Ada Sofie sett på at jeg har brodert på julekalenderen til Linnea. Og mange, mange, mange ganger har hun pent bedt om å få lov til å brodere på den. Det var jeg ikke spesielt lysten på. Men i høst var jeg innom Gjøvik broderiforretning (nei, jeg er ikke blitt 60 enda…) og fant et litt enklere broderi for småttiser.
Det er riktignok egentlig ment fra skolealder og oppover og er litt stort, men med noe voksenhjelp så går det strålende. Det er jo halve morroa også, dette med at det er en voksen med. Da kan vi snakke litt, og kose oss samtidig.
Korssting var litt vanskelig i begynnelsen, men nå har det blitt skikkelig dreis på nåla. Motivet er en liten kattepus, og planen er at det til slutt skal bli pute. Kan tro hun gleder seg til det blir ferdig! Så i dag koste vi oss skikkelig før Hilde kom på besøk og tok over hele morroa med fire puslespill i julegave. 
 Det mest vanlige spørsmålet til barn og ungdom i tiden etter juleaften er ulike varianter over setningen “fikk du noe fint til jul da?” Ada Sofies svar på det er sapposekk, kjelke og sminkedukke. Det er selvfølgelig sakkosekk, spark og sminkedukke det egentlig er snakk om, men jammen er hun fornøyd! På mandag var vi ute å prøvde sparken. Bare se på gliset, ikke noe å lure på om hun syntes dette var gøy!
Nå gleder vi oss til å kjøre spark til barnehagen!
 Så ble det jul igjen, utrolig nok. Selv blant pakkestress, vaskestress, planleggingsstress og annet julerelatert stress ble det faktisk jul i år også. Ja, ikke for det, vi har hatt tid til kos i adventstiden. Små avbrekk med gløgg, kosestunder på pledd foran barnetv og ikke minst, kalendergavene.
Men så ble det plutselig juleaften. Med sang i Gjøvik kirke, familiejulemiddag og varm julestemning. Gaver hører også med, og jeg tror både små og store ble fornøyde. Nå er tiden inne for ettertanke og familiehygge, før vi gyver på med fornyet livslyst mot lysere tider og nytt år.
 Rommet til Ada Sofie har gått fra brunt til rosa. Øverst i venstre hjørne er det et bilde av hvordan rommet var før vi begynte å pusse opp, og her er virkelig alt nytt. Tak, gulv, vegger og dør – bestefar/pappa har virkelig fiksa opp! Til og med det gamle innebyggede skapet ble revet og rommet ble mye bedre!
Prinsesserommet har mye rosa til tross for at prinsessemamma’n har vært svært konsekvent på fargevalget. Taket er eggehvitt, mens veggene er caffelatte og gulvene er kirsebærfargede. Allikevel har det sneket seg inn mange rosa elementer.
Gardinene er rosa, sengetøyet er rosa, halvparten av lekene er rosa, plakater på veggen er rosa. Rosa, rosa og rosa. Godt det bare er ting som kan skiftes ut…
Det kanskje fineste rosaelementet på rommet er bildet av Ada Sofie som er malt på pipemuren. Fine jenta.
Et kjapt google-søk sier blant annet følgende:
- Jobb mindre, lytt mer! Ikke jobb for mye. Bruk mye tid på å lytte til og snakke med de ansatte, sier Konsulentguiden.
- E24 kan melde om at holdningen viktigst for å bli en god leder. Å ha riktig innstilling er det aller viktigste.
- Du kan ikke lese deg til å bli en god leder, du skal ha store ører og du må ha respekt for dine medarbeidere. Det er noen av kriteriene for å bli en god leder, sier Karrierelink.
I dag skal jeg bruke tiden min i Oslo og lure på hvem som er den beste lederen for SV i de kommende årene… Tips til gode spørsmål mottas med takk.
Jeg må bare skryte litt av Tongjordet barnehage og årets julekalender hos Ignis (basen til Ada Sofie).
Nissegutten (på bildet sammen med Ada Sofie) er nemlig på besøk hos Ignis i hele desember! Hver dag trekkes det ut et barn på basen som Nissegutten skal sove over hos. Nissegutten har med seg en bok som de voksne kan skrive litt i. Hva Nissegutten og barnet har lekt på ettermiddagen, middagen, barneTV og tannpussen. Om det er mulig klistres det inn et bilde av barnet og Nissegutten i boka.
Dagen etter, i samlingsstund, snakker barna på Ignis om overnattingsbesøket og hva som skjedde. Så trekker den som hadde med seg Nissegutten ut et annet barn som får neste overnattingsbesøk.
Denne adventskalenderen har alt! Det er ingen utlegg (selv om det stort sett bare handler om 10 og 20 kroner), alle barna og deres familier kan gjøre noe koselig med Nissegutten og alle barna kan få komme i fokus i samlingsstund.
Ada Sofie ble tredje barn ut i kalenderen, og Nissegutten fikk lov til å bli med inn å handle på butikken, spise pannekaker og se på barnetv. I tillegg lage Portofino Post! Begge sovnet rett etter syv, sammen i sengen, slitene etter en lang dag.
I en annen barnehage jeg kjenner til bruker de pepperkakehjerter. I samlingsstund skal de andre barna på basen si pene ting om “dagens barn” (eks. Ola er flink til å tegne) som de voksne skriver ned på et stort papirhjerte. Dette papirhjertet blir hengende på plassen helt til juleferien.
Hjertekalenderen er også fin, men jeg er veldig begeistret for Nissegutten! Ada Sofie var veldig stolt når hun fikk med seg overnattingsbesøket, og ikke minst veldig glad. Og er mini glad, da er mamma glad.
Derfor: Kudos til barnehagen!
 Julekalenderen har 14 dager igjen og vi har allerede stiftet bekjentskap med flere flotte skapninger. Juleugla, Hr Godteriskuff, Mixit, Portofino Post, Bitteliten (Storm) og i dag kom Fru Komfurie.
Disse små byggesettene er morsomme for både store og små. Nå lurer vi bare på hva som kommer i morra. Den har bestemor blitt invitert med for å lage.
Må si at jeg er veldig fornøyd med denne kalenderen. Det er ikke godteri, men en ting som vi må lage, som er morsom og som vi bruker tid på sammen. Vinn – vinn – vinn!
I juni startet prosjekt adventskalender. Prosjektet er nå altså ferdigstilt, pakket, sendt og åpnet igjen av Linnea i Arendal.
Det beste med hele kalenderen er egentlig pakkene. Jeg satt nemlig i stua her en kveld og uffet meg fordi jeg ikke helt visste hva som skulle puttes opp i de små eskene. Heldigvis visste Ada Sofie råd. Plutselig forsvant hun opp på rommet sitt og ble borte leeeenge.
Plutselig dukket hun opp igjen med en haug av små-leker som hun hadde finni på rommet sitt. De skulle nemlig Linnea få i kalenderen sin. Det var veldig koselig tenkt, og vi pakket inn det meste. Noe måtte jeg si nei til (ødelagte leker/skrot) og annet ble pakket inn for deretter å bli pakket opp siden den gavmilde plutselig angret litt.
I det store og det hele ble godt over halvparten av pakkene laget av Ada Sofie til søskenbarnet sitt, mens resten er godis. Det er koselig når de små tenker på hverandre og deler på lekene sine.
|
|
Siste kommentarer